Av Ellen Røsjø

Oslo byarkivs prosjekt Oslos multikulturelle arkiver ble gjennomført i 2004 - 2007. Jeg vil med dette prosjektet som utgangspunkt se på representasjon av minoriteter i arkivene. Fokus for undersøkelsen vil være spørsmålene i utlysningen til Norsk kulturråds satsing «Forskning om museer og arkiv», som ga støtte til prosjektet, om hvem og hva som representeres i arkivene og, til en viss grad, spørsmålet om hvem arkivene henvender seg til og hvordan.

Jeg vil sammenlikne konkret det som finnes om minoritetsorganisasjoner i visse offentlige arkiver med enkelte av minoritetenes egne arkiv (privatarkiv) som vi har samlet inn i prosjektet Oslos multikulturelle arkiver og også ett arkiv i Opplandsarkivets prosjekt Arkivdokumentasjon av nyere innvandring til Oppland. Særlig aktuelle problemstillinger vil være: Hva dokumenterer henholdsvis de offentlige og de private arkivene? Hvilke stemmer kan man i disse offentlige arkivene finne fra nye minoriteter? Hvilket perspektiv har myndighetene på minoritetene? Hva dokumenterer de private arkivene om minoritetene?

Denne artikkelen er fagfellevurdert

Av Gro Røde

Vi publiserer her ein artikkel som vart skriven i 2006 som ei oppsummering til ABM-utvikling av Oslo byarkivs arbeid med skoleprosjektet «Robert Levin f.eks.». Artikkelen behandlar erfaringar som framleis er viktige og aktuelle.

Av Harald Lindbach

Urfolksbegrepet omfatter rundt 350 millioner mennesker i over 70 land og utgjør om lag 4 % av verdens befolkning. Urfolkene lever under ulike forhold og har svært ulik tilgang til materielle og teknologiske ressurser. Likevel finnes det klare likhetstrekk. Ikke minst i forhold til å leve i og omgitt av en dominant kultur.

Urfolksarkiver kan grovt sett deles i fem grupper:

1. Tradisjonelt arkivmateriale innenfor den dominante kulturen som omhandler og angår urfolket

2. Tradisjonelt arkivmateriale skapt av urfolket

3. Samlingsmateriale knyttet til urfolket

4. Nettbaserte arkiver

5. Multimediearkiver     
   

Av Terry Cook

Temaet for CITRA 2010, som ble arrangert i Oslo, var "Tillit og tilgang: utfordringer ved administrasjon av arkiv i den digitale æraen." Som et ledd i behandlingen av temaet ble deltakerne bedt om å overveie et viktig spørsmål: "Hvordan utfordrer digitale arkiver våre tradisjonelle faglige tilnærminger?” Denne artikkelen behandler den mest tradisjonelle og helligste av alle disse tilnærmingene, nemlig proveniensprinsippet.